I dag er skjærtorsdag starten på påskekosen. Før i tiden var det en dag full av regler, overtro – og en god dose frykt
For oss i dag handler skjærtorsdag om hyttepåske, påskeegg og kanskje en krimserie eller tre.
Men går vi noen generasjoner tilbake, var dette alt annet enn en avslappet dag.
Tvert imot: Skjærtorsdag var en dag du skulle være forsiktig. Veldig forsiktig.
Dagen da alt kunne gå galt
I folketroen ble skjærtorsdag sett på som en av de farligste dagene i året.
Det var nemlig denne dagen heksene – eller “trollkjerringene” – skulle fly til Bloksberg for å møte djevelen.
Forestillingen var ikke bare eventyr – den var blodig alvor. I perioden fra 1500- til 1600-tallet, da hekseprosessene herjet i Europa og Norge, trodde både lærde og vanlige folk fullt og fast på dette.
I Norge ble også steder som Lyderhorn ved Bergen og Domen i Vardø sett på som samlingssteder for hekser, eller Bloksberg, som det ble kalt.
Frykt med dødelige konsekvenser
I rettsprotokoller fra denne tiden finner vi flere eksempler på kvinner som ble anklaget for å ha “reist bort” på høytidsdager som påske og jul.
Straffene kunne være brutale.
Den siste kjente heksebrenningen i Norge fant sted så sent som i 1692, da Johanne Nilsdatter ble dømt i Vardø.
Beskyttelse mot det onde
For å holde onde krefter unna, tok folk i bruk det de hadde:
- Stål og jern ble lagt ved dørene
- Kniver kunne legges i dørkarmen
- Kors ble tegnet over innganger
- Noen satte også ut sopelimer feil vei – for å forvirre heksene
Alt for å gjøre livet litt vanskeligere for det som kunne lure i mørket.
Arbeid? Helst ikke
Skjærtorsdag var også en dag med strenge regler for hva du kunne gjøre.
Det var slett ikke bare å sette i gang med vårrengjøring eller småprosjekter:
- Du skulle ikke spinne eller veve
- Du burde unngå å lage høy lyd
- Enkelte steder var det forbud mot å hogge ved
Kort sagt: Det tryggeste var å gjøre minst mulig.
Ikke fordi det var koselig – men fordi man ikke ville “vekke” noe.
En alvorlig dag
I den kristne tradisjonen markerer skjærtorsdag innledningen til påsken, med Jesu siste måltid.
Dermed ble dagen også preget av alvor, stillhet og ettertanke.
Kombinasjonen av religion og folketro gjorde at skjærtorsdag fikk en helt spesiell tyngde.
Fra frykt til folketro
Utover 1700-tallet begynte ting å endre seg.
Opplysningstiden gjorde at myndigheter og kirke ble mer skeptiske til overtro, og hekseprosessene tok slutt. Men troen på “trollkjerringer” levde videre blant folk.
På 1800-tallet ble historiene samlet og skrevet ned av blant andre Asbjørnsen og Moe – og gikk gradvis fra å være frykt til å bli folklore.
I dag ser vi spor av dette særlig i Sverige, hvor barn fortsatt kler seg ut som “påskkärringar”.
Fra frykt til ferie
I Norge har tradisjonene i stor grad forsvunnet.
Vi har byttet ut beskyttelse mot hekser med kvikklunsj, solbriller og appelsin i solveggen.
Men kanskje er det noe fascinerende ved å vite hvordan folk før oss tolket verden – og hvor alvorlig de tok denne dagen.
Kanskje like greit å ta det litt rolig?
Så neste gang du sitter med kaffekoppen på skjærtorsdag og kjenner at du egentlig burde gjort noe fornuftig… kan du jo alltids skylde på gamle tradisjoner. For sikkerhets skyld.