Annonse

Stemningsfull høsthage i gyllent sollys, med visne hortensiaer, tørre stauder og fargerikt høstløv. En hagerive ligger ubrukt i forgrunnen ved kanten av blomsterbedet.
En vakker høsthage trenger ikke være striglet. Visne stauder, frøstander og gyllent løv gir både liv og beskyttelse gjennom vinteren. Noen ganger er det beste hagearbeidet å la riven ligge. KI-generert illustrasjon: BY

Sju ting du bør gjøre i hagen nå – og tre du bør la være

Høsten er ikke bare tiden for å rydde hagen før vinteren. Det er også nå du kan legge grunnlaget for en frodig vår, beskytte plantene mot kulde og gjøre livet enklere for både deg selv og småkrypene som bor der. Men noen av de beste hagerådene handler faktisk om å la være å gjøre noe som helst.

Når løvet faller og blomsterbedene begynner å visne, er det fristende å finne frem riven, hagesaksen og trillebåren. Alt skal ryddes, klippes og gjøres klart før snøen kommer.

Men en helt striglet hage er ikke nødvendigvis en sunn hage.

Visne blader beskytter jorden, gamle blomsterstander gir mat til fuglene, og hule plantestengler kan være vinterbolig for insekter.

Her er sju ting det er lurt å gjøre i oktober og november – og tre vanlige høstvaner du gjerne kan legge bort.

1. Flytt løvet dit det gjør nytte

Løv er ikke avfall. Det er verdifullt organisk materiale som naturen selv produserer.

Når bladene brytes ned, bidrar de til å bygge opp jorden og tilføre næringsstoffer. Et lag med løv kan dessuten beskytte jordoverflaten mot temperatursvingninger og gi skjul til smådyr.

Stor haug med gule, brune og oransje høstblader samlet rundt stammen på et tre, omgitt av grønn plen.
Høstens løv er mer enn hageavfall. Når bladene får ligge under trær og busker, beskytter de jorden, bidrar til næringsrik mold og gir smådyr og insekter et sted å overvintre. Illustrasjonsfoto: Tuğba/Pexels.

Rak gjerne løvet bort fra gangveier og plener der det ligger i tykke, våte lag. Men flytt det heller over i blomsterbedene, under busker eller til komposten enn å kaste det.

På plenen kan mindre mengder tørre blader kjøres over med gressklipperen slik at de findeles og brytes ned raskere.

Hagetipset: Legg løvet løst mellom plantene. Unngå å pakke store mengder vått løv tett rundt rothalsen på planter som er utsatt for råte.

2. Plant vårens blomster allerede nå

Vil du ha krokus, påskeliljer og tulipaner neste vår, er høsten tiden for å planlegge.

Mange vårblomstrende løkplanter trenger en periode med lave temperaturer for å utvikle seg normalt.

Påskeliljer og krokus plantes helst tidlig på høsten, men i milde områder kan det fortsatt være mulig å plante dem i oktober dersom jorden er frostfri.

Tulipaner kan gjerne plantes senere på høsten, også i november.

En vanlig tommelfingerregel er å plante løken omtrent to til tre ganger så dypt som løkens egen høyde. Sjekk likevel anbefalingen for den aktuelle sorten.

Hagetipset: Plant flere løk sammen i grupper fremfor én og én på rekke. Det gir et mer naturlig og frodig uttrykk når våren kommer.

Nærbilde av en stor samling blomsterløker i gule og brune nyanser, med tørre røtter og rester av jord på løkene.
Høsten er tiden for å plante vårens blomsterprakt. Tulipaner, krokus og påskeliljer trenger en periode med kulde for å utvikle seg, og løkene kan plantes så lenge jorden er egnet og ikke frossen. Foto: McRonny/Pixabay.

3. Gi krukkeplantene vin

terbeskyttelse

Planter i krukker er mer utsatt for frost enn planter som står i bakken.

Det skyldes at røttene har mindre jord rundt seg som isolasjon. Når kulden kommer fra alle kanter, kan rotklumpen fryse raskere.

Flytt hardføre krukkeplanter til en lun plass, gjerne inntil en husvegg. Store krukker kan isoleres med strie, bobleplast rundt selve potten eller annet beskyttende materiale.

Sørg for at vannet kan renne ut. Krukker som blir stående fulle av vann, kan både skade planterøttene og sprekke når vannet fryser.

Planter som ikke tåler frost, må overvintres frostfritt. Noen trenger et lyst og kjølig rom, mens andre kan stå mørkere dersom de er helt i hvile.

Hagetipset: Sett krukkene på små klosser eller potteføtter slik at dreneringshullene ikke blokkeres.

4. Del stauder som har vokst seg for store

Har du stauder som blomstrer dårligere enn før, eller som har blitt glisne i midten?

Da kan det være på tide å dele dem.

Mange hardføre stauder kan deles om høsten mens jorden fortsatt er forholdsvis varm. Grav opp planten, del rotklumpen i flere deler og plant dem på nytt.

Hver del bør ha friske røtter og vekstpunkter.

Dette gir ikke bare plantene bedre plass. Du får også nye planter helt gratis.

Høstblomstrende stauder bør som hovedregel heller deles om våren, og i kalde områder kan vårdeling være tryggest for planter som trenger god tid til å etablere røtter.

Hagetipset: Del plantene på en overskyet dag og vann godt etter omplanting dersom jorden er tørr.

5. Fjern syke plantedeler

Selv om mye visnet plantemateriale gjerne kan bli liggende, finnes det unntak.

Blader og stengler med tydelige tegn på sykdom kan i enkelte tilfeller bidra til at smitte overlever til neste vekstsesong.

Fjern derfor angrepne plantedeler når det er anbefalt for den aktuelle sykdommen. Særlig ved alvorlige soppangrep kan det være klokt å rydde grundigere.

Ikke legg sykt plantemateriale i en vanlig kaldkompost dersom sykdommen kan overleve komposteringen. Undersøk hvordan avfallet bør håndteres lokalt.

Hagetipset: Rengjør hagesaksen etter arbeid med syke planter, spesielt før du bruker den på friske vekster.

6. Gjør hagen trygg før frost og snø

Høsten er et godt tidspunkt for å kontrollere det praktiske.

Tøm hageslanger og vanningsutstyr som ikke tåler frost. Rengjør og sett bort redskaper, og kontroller at takrenner og sluk ikke tettes av løv.

Se også over trærne etter døde eller skadde greiner som kan falle ned under kraftig vind eller tung snø.

Store greiner og arbeid høyt oppe bør overlates til fagfolk.

Har du drivhus, er det lurt å kontrollere at dører, luker og løse deler er godt festet før høststormene kommer.

Hagetipset: Tøm vannkanner, regntønner og andre beholdere som kan sprekke når vannet fryser, med mindre de er laget for å tåle frost.

7. Lag et lite vinterhotell for hagens smådyr

Et stille hjørne av hagen kan være svært verdifullt for naturen.

En liten haug med kvister, tørre blader og greiner kan gi skjul for insekter og andre smådyr gjennom vinteren.

Gamle blomsterstander kan samtidig gi frø til fugler.

Du trenger ikke bygge et avansert insekthotell. Ofte er det enkleste det beste: litt død ved, noen hule stengler og et område som får ligge mest mulig i fred.

Plasser gjerne slike små naturhjørner et stykke unna gangveier og steder som skal ryddes eller brukes gjennom vinteren.

Hagetipset: La noen frøstander fra for eksempel solhatt og andre stauder stå. De kan både pynte opp i vinterhagen og gi mat til fuglene.

Tre ting du helst bør la være

1. Ikke klipp ned alle staudene

Mange stauder har godt av å få stå gjennom vinteren.

De visne stenglene kan beskytte plantens vekstpunkt, mens frøstander og hulrom gir mat og skjul til dyr og insekter.

Prydgress kan dessuten være vakkert når det dekkes av rim og snø.

Klipp heller ned om våren, før den nye veksten kommer ordentlig i gang.

Unntaket er blant annet planter med sykdom, råtnende plantedeler eller arter som trenger særskilt stell.

Nærbilde av en hånd som holder en beskjæringssaks rundt en grein på en busk med grønne og gulnende blader.
Det er ikke alltid lurt å finne frem beskjæringssaksen om høsten. Mange vårblomstrende busker har allerede dannet neste års blomsterknopper, og feil beskjæring kan bety færre blomster til våren. Foto: Maria Turkmani/Pexels.

2. Ikke beskjær alle busker og trær om høsten

Det er lett å tenke at alt bør klippes før vinteren, men feil tidspunkt kan koste deg neste års blomstring.

Mange vårblomstrende busker har allerede dannet blomsterknoppene som skal springe ut neste år.

Beskjærer du dem nå, kan du samtidig klippe bort vårens blomster.

Kraftig beskjæring kan dessuten stimulere ny vekst hos enkelte planter, og den rekker ikke alltid å bli tilstrekkelig herdet før frosten.

Undersøk derfor hvilken art du har, og når den bør beskjæres.

3. Ikke gjødsle for å gi plantene en siste vekstspurt

Når høsten kommer, skal mange flerårige planter gradvis avslutte veksten og forberede seg på vinteren.

Gir du mye nitrogenholdig gjødsel sent i sesongen, kan det stimulere myke, nye skudd som er mer utsatt for frostskader.

Det betyr ikke at all høstgjødsling er feil. Plener, enkelte nyplantinger og spesielle vekster kan ha andre behov.

Men som generell regel bør du unngå å gi prydplanter kraftig nitrogenholdig gjødsel sent på høsten.

Den beste høsthagen er ikke nødvendigvis den ryddigste

Det kan være fristende å gjøre hagen like ryddig som stuen før vinteren. Men naturen fungerer annerledes.

Under løvet fortsetter nedbrytningen. I gamle plantestengler kan insekter overvintre, og under jordoverflaten forbereder røttene seg på en ny vekstsesong.

En god høstopprydding handler derfor ikke om å fjerne mest mulig, men om å vite hva som bør fjernes – og hva som med fordel kan få være igjen.

Og kanskje er det nettopp det hyggeligste med høsthagen: Noe av det beste du kan gjøre for den, er å sette fra deg riven og la naturen gjøre resten.

Visste du at …

Enkelte insekter overvintrer inne i hule plantestengler eller blant visne blader. Når vi fjerner alt dødt plantemateriale om høsten, kan vi samtidig fjerne overvintringsstedene deres. Derfor anbefaler blant andre britiske Royal Horticultural Society å la deler av staudene stå til våren.

Våre siste saker her:

Seks bøker om kjærlighet, historie og nye begynnelser
Hva spiste nordmenn i middelalderen? Hvordan ble Norge det landet vi kjenner...
Nyhetsoversikt 7. november: Glatte veier, nye regler for elvarebiler og strengere aldersgrense
Advarer mot usynlig is på veiene Statens vegvesen advarer mot vanskelige kjøreforhold...
Vi ønsker oss gavekort. Reklamen vil selge oss alt mulig annet
Gavekort topper ønskelistene, mens reklamen lokker med interaktive leker, eksklusive...
Søsterkake – en smak av Sørlandets seilskutetid
Den er myk, gyllen og full av rosiner. Søsterkaken har vært en del av sørlandsk...

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *