De fleste nordmenn spiser for lite frukt og grønnsaker. Nå slår en ny rapport fast at forskjellene i kosthold ikke bare handler om valg – men om politikk.
Hele 83 prosent av norske kvinner og 88 prosent av menn spiser mindre frukt og grønnsaker enn anbefalt.
Men forskjellene er langt fra jevnt fordelt. Nordmenn med høy utdanning spiser betydelig sunnere enn de med lavere utdanning. Ifølge rapporten «Matvaner som redder liv: Slik gjør vi sunne valg enklere» er dette ikke tilfeldig.
– Sunn mat koster mer, krever mer tid og mer kunnskap. Det er ikke rart at de med minst ressurser ender opp med de minst sunne matvanene, sier Tale Hungnes i Framtiden i våre hender.
– Et politisk problem
Hun mener forskjellene ikke kan forklares med individuelle valg alene.
– Dette er ikke et personlig ansvar, det er et politisk problem som krever politiske løsninger.
Også generalsekretær Magne Wang Fredriksen i LHL peker på konsekvensene:
– Vi ser dette hver eneste dag. De som har minst, blir oftest syke. Dette er et resultat av politiske valg.
Pris styrer handlekurven
Ifølge Helsedirektoratet er pris den viktigste faktoren når nordmenn handler mat.
Rapporten peker på at dette skaper en systematisk ulikhet: De med dårligst økonomi er også de som i minst grad følger kostrådene.
I tillegg påvirker markedsføring og tilbudspriser valgene våre – ofte i retning av mindre sunne alternativer.
– Vi vet hva som må til
Eksperter har lenge advart om utviklingen. Allerede i 2024 konkluderte en offentlig ekspertgruppe med at det er behov for kraftfulle tiltak.
Likevel har lite skjedd.
– Vi vet hva som må til. Det eneste som mangler er politisk vilje, sier Hungnes.
Fredriksen trekker også frem konsekvensene for helsetjenesten:
– Hver pasient som slipper å utvikle hjerte- og karsykdom, betyr mindre press på en allerede presset helsetjeneste.
Foreslår konkrete tiltak
Rapporten peker på flere grep som kan gjøre det enklere å spise sunt – særlig for dem med dårlig råd.
Blant de viktigste er det som kalles sunn skatteveksling: Økte avgifter på usunn mat, og lavere priser på sunn mat.
En annen nøkkel er barn og unge.
– Vi lar ikke barn gå uten skolebøker fordi foreldrene ikke har råd. Derfor bør vi heller ikke la helsen deres avhenge av økonomi, sier Hungnes.
Gratis skolemat kan gjøre en forskjell
Både Framtiden i våre hender og LHL anbefaler gratis skolefrukt og skolemat til alle elever.
Forskning viser at slike tiltak har størst effekt blant barn fra familier med lavere inntekt – og samtidig er samfunnsøkonomisk lønnsomme.
– Når barn får dårligere kosthold på grunn av økonomi, legger vi grunnlaget for sykdom senere i livet. Det er både urettferdig og unødvendig, sier Fredriksen.
– En sjelden mulighet
Ifølge rapporten finnes det nå en mulighet til å løse flere utfordringer samtidig. Tiltak som gjør det lettere å spise sunt, vil også bidra til å redusere sosiale forskjeller.
– Politikerne har en sjelden mulighet til å slå to fluer i én smekk, sier Hungnes.
Dette foreslår rapporten:
- Økt avgift på usunn mat – lavere pris på sunn mat
- Gratis skolefrukt og skolemat til alle
- Krav til sunnere mat i offentlige innkjøp
- Mer undervisning i mat og helse
- En nasjonal plan for bedre kosthold